Raseriutbrudd hos barn: Hvorfor blir barnet så sint?

Når følelsene til en treåring stormer som verst, er det lett å tenke at du er en dårlig forelder. Men greia med følelser er at de må ut. Robuste barn blir nemlig til når vi lærer dem å gi rom til alle følelser.

Det kan være at klærne i klesskapet klør og er klumpete, eller at brødskiven du nettopp smurte med prim ikke skulle vært delt i to!

For deg er det fortsatt akkurat den samme brødskiven. For barnet ble den feil. Og så står du der med primkniven mens ungen gråter og skriker, og lurer på hvordan noe så lite kunne bli så stort.

At barnet ditt blir så sint, betyr ikke i seg selv at du har gjort noe galt.

Hvorfor kan små ting utløse så store følelser?

Barnet ditt har egne ønsker og planer, selv om det ikke alltid klarer å fortelle deg hva det har sett for seg. Det vil bestemme selv, prøve selv og klare selv. Så møter det grensene dine, tiden dere har til rådighet, eller noe det ennå ikke får til. Det kan bli innmari frustrerende.

Når dere skal hjem fra barnehagen, kan du være ferdig med arbeidsdagen og klar for å dra. Barnet er kanskje midt i en lek det gjerne vil fortsette med. Dere står i den samme garderoben med helt forskjellige ønsker for hva som skal skje nå. Overgangen du har planlagt, kan komme brått på barnet.

Andre ganger handler det om noe som kjennes ubehagelig på kroppen. En sokk som klumper seg, kan være vanskelig å overse selv om du synes den ser helt fin ut. Eller barnet hadde sett for seg å gjøre noe selv, og så rakk du å gjøre det først.

Når barnets ønsker krasjer med planene våre, kan det utløse overveldende følelser hos barnet. Og det som går greit én dag, kan bli vanskelig en annen. 

Evnen til å håndtere sterke følelser er fortsatt under utvikling. Når frustrasjonen blir stor, kan barnet mangle både ordene for å forklare hva som ble galt og evnen til å holde igjen reaksjonen. Da kan barnet gråte, brøle eller kaste seg ned på gulvet.

Barn trenger støtte og erfaring for å lære å håndtere sterke følelser. Når du gir følelsene plass, får barnet øve sammen med deg og bygger samtidig ferdighetene til å håndtere sine egne følelser.

Hva betyr det å møte barnets følelser?

Å møte følelsene til barnet ditt handler i stor grad om din evne til å tune deg inn på barnet. Sannsynligvis gjør du det helt naturlig. Når barnet ditt uttrykker sine behov til deg, kjenner du etter i deg selv: Skal jeg gjøre sånn eller sånn? Du leser signalene, prøver deg frem og justerer etter hvordan barnet reagerer.

Det å validere følelsene til barnet ditt er ikke ensbetydende med å sette ord på følelsene. Du behøver ikke si: «Jeg ser du er sint», eller «Jeg skjønner at du er redd».

Du kan også anerkjenne det som faktisk skjedde, for eksempel:

«Du synes det er dumt når jeg sier nei til mer is.»

Du trenger verken å synes at isen var like viktig eller å finne en helt bestemt formulering. Det viktigste er at du bekrefter barnets opplevelse og viser at du forstår. At du hopper inn i barnets sko et øyeblikk.

Barnet ditt legger merke til tonen din og måten du møter det på. I en stor forskningsoppsummering finner forskerne en sammenheng mellom trygg tilknytning og foreldres evne til å legge merke til barnets signaler, forstå dem og svare på barnets behov. Å ta barnets følelser på alvor og forsøke å forstå hva barnet trenger, har altså god støtte i forskningen på trygg tilknytning. 

Og så kan barnet fortsette å gråte.

Det kan til og med bli mer gråt når du viser forståelse. Barnet er fremdeles skuffet, og isen er fremdeles noe det har lyst på. Det betyr ikke at du har satt feil grense. Du kan holde fast ved at det ikke blir mer is, og samtidig tåle at barnet synes det er skikkelig kjipt.

Når du gir følelsene plass, får barnet erfare at det går an å være sint og lei seg, at følelsene går over, og at det finnes hjelp når det blir vanskelig. Det er viktige erfaringer å ha med seg videre i livet, og en forutsetning for god mental helse.

Følelsen kan få plass samtidig som grensen står

Kanskje blir du usikker på om du gir etter når du viser forståelse. Du kan lytte til barnet ditt og likevel si nei. Barnets skuffelse kan være helt forståelig samtidig som du holder fast på at det ikke blir mer is.

Du har fortsatt ansvaret for avgjørelsen. Barnet får lov til å ha sin egen reaksjon på den. Det betyr at dere kan avslutte leken, dra hjem eller gjøre dere klare for legging selv om barnet synes det er skikkelig dumt.

Jeg er opptatt av at varmen og tydeligheten skal få plass samtidig. Det er denne kombinasjonen som kalles en autoritativ foreldrestil. En forskningsoversikt fra Folkehelseinstituttet finner sammenhenger mellom denne foreldrestilen og barns trivsel. Det er også utgangspunktet når jeg skriver om å sette gode grenser som gir mening for barnet.

Når et raserianfall innebærer slag eller spark, er det handlingen vi må stoppe. Du har ansvar for å beskytte både barnet og dem rundt.

Det er dette jeg mener med å si ja til følelsen og nei til handlingen. Du kan ta barnets fortvilelse på alvor samtidig som du holder fast ved grensen og hjelper barnet å finne andre måter å uttrykke seg på. Jeg har skrevet mer om hva du kan gjøre når barnet slår, dytter eller bruker stygge ord her.

Når du kjenner at det koker i deg også

Det er krevende å stå i et barns raseri. Særlig når dere skal rekke noe eller du allerede er sliten. Kanskje får du mest lyst til å rope at nå er det nok. Den impulsen kan komme selv om du godt forstår hvorfor barnet reagerer.

Og rådet om å «være rolig» kan kjennes som enda en ting du skal få til.

Det er ikke meningen at du skal gå rundt i zen-modus fra morgen til kveld. Du kan være sint og samtidig ta ansvar for hvordan du uttrykker sinnet ditt. Det er dette som er følelsesregulering i praksis. 

Selv jeg, som jobber med dette hver dag, mister innimellom tålmodigheten, hever stemmen eller sier noe jeg angrer på. Sånn er livet med barn. Når det går skeis, prøver jeg å si unnskyld og ta en liten prat etterpå om hva som skjedde, så vi sammen kan sortere i følelsene.

Vil du ha hjelp til det du kan si og gjøre?

Det er én ting å forstå hvorfor barnet reagerer, og noe annet å finne ordene mens ungen brøler og dere skulle vært ute av døra allerede.

Jeg har laget en gratis guide med konkrete verktøy til å møte barnets følelser og sette grenser samtidig.

❤️Last ned gratisguiden min her.