Barnet vil ikke legge seg: Hvorfor blir leggingen så vanskelig?

Barnet er trøtt, men vil ikke legge seg. Hvorfor blir det så vanskelig? Få et nytt blikk på leggingen, barnets behov og forventningene våre, og konkrete råd som kan gjøre kvelden lettere for dere begge.
«Kan du lese litt til?»
Du har lukket boka, og barnet vil ha vann. Så en klem. Så kommer et spørsmål som tydeligvis må besvares akkurat nå. Kanskje sitter du der og lurer på om barnet faktisk trenger noe, eller om du snart må bli litt strengere. Ungen så jo så trøtt ut i stad. Hvorfor er dere fortsatt våkne?
Når barnet ikke vil legge seg, kan flere ting være på spill. Kroppen kan være oppspilt selv om dagen har vært lang. Det kan være vanskelig å avslutte leken, si ha det til deg eller bli liggende med tanker som dukker opp når det blir stille. Og noen kvelder er rammene rundt leggingen blitt så uklare at dere begge blir stående i forhandlingene.
Når leggingen blir vanskelig, må vi også se på hva vi forventer av barnet. Skal barnet sovne alene, raskt og på et bestemt klokkeslett, etter en dag der dere knapt har rukket å være sammen? Jeg mener vi må se på hele hverdagen rundt barnet når vi prøver å forstå en vanskelig legging. Også på hvor lite tid og hjelp du har til rådighet.
Hvordan andre familier gjør det ved leggetid, trenger ikke være målestokken hjemme hos dere. Jeg ville begynt med å undersøke hva som gjør leggingen vanskelig akkurat hos dere.
Barnet er slitent, men kroppen kan fortsatt være oppspilt
Det er lett å tenke at barnet må sovne fort etter en slitsom dag. Samtidig har du kanskje selv vært helt utslitt og lengtet etter å sove, og likevel blitt liggende våken.
Søvnen påvirkes av to prosesser som virker sammen. Den ene er søvnpress, som betyr at behovet for søvn bygger seg opp mens vi er våkne og avtar når vi sover. Den andre er døgnrytmen, kroppens indre klokke, som blant annet påvirkes av lys og mørke. Den bidrar til å styre når kroppen er innstilt på å være våken, og når den er innstilt på søvn.
Barnets behov for søvn kan altså være på vei opp samtidig som kroppens klokke fortsatt holder barnet våkent. Da kan leggetiden vi har bestemt, komme før barnet er klart for å sove.
Da kan du bli sittende og vente på søvnen lenge, selv om pysjen er på og alt på kveldens liste er gjort. Et gjesp eller en urolig kropp gir deg heller ikke hele svaret på hva som foregår.
Dette er ingen oppfordring til å holde barnet oppe lengst mulig eller fjerne dagsøvn barnet trenger. Poenget er å se på rytmen til barnet ditt. Når sovner barnet faktisk, og når våkner det igjen? Hvordan er formen gjennom dagen? Se på søvnen barnet får, fremfor klokkeslettet dere begynner leggingen eller håper at barnet skal sovne. Det gir mer å gå ut fra enn når svigersøsters barn legger seg.
Å avslutte dagen kan være vanskelig
Barnet er midt i en lek når du sier at det er leggetid. Da kan tannpuss og pysj være det siste ungen har lyst til. Å være trøtt betyr jo ikke at man har lyst til å avslutte det man holder på med.
Det er vår oppgave som foreldre å gi barnet tid til å roe ned før legging. Vi kan ikke forvente at barnet går rett fra full aktivitet til å ligge stille og sove. Å trappe ned kan være så enkelt som å avslutte den viltre leken og gjøre noe roligere sammen før tannpussen. Det trenger ikke bli enda et stort opplegg.
Samtidig kan ettermiddagen være trang. Dere har kanskje akkurat rukket hjem, og så er det allerede tid for å legge seg. Da er det verdt å se på om noe kan få ta mindre plass, så barnet får litt tid til å lande. Dette er også i tråd med Bufdirs råd om å gi barnet rolige stunder gjennom dagen.
For barnet kan det å sovne også oppleves som en adskillelse fra deg. Å si god natt kan kjennes som å si farvel, særlig når barnet vet at du snart skal gå ut av rommet. Et ønske om enda en bok kan være et ønske om å få sitte tett sammen litt til.
For deg kan leggingen være det siste som står mellom deg og en stund hvor ingen trenger noe. Barnet kan oppleve akkurat den samme stunden som muligheten til å få deg helt for seg selv. Du lengter etter alenetid, og ungen lengter etter mer tid sammen med deg.
Det er to behov som kolliderer. Ditt behov får også være der.
Jeg er opptatt av at vi gir behovet for nærhet plass, også når vi hadde sett for oss at barnet skulle klare å sovne alene. Du kan avslutte lesingen og fortsatt sitte litt sammen. Du kan ta imot skuffelsen over at boka er ferdig og holde fast ved at dere har lest den siste boka for i kveld.
Når det blir stille, kan tankene komme
Kanskje er det først når lyset slukkes at barnet forteller om noe som skjedde i barnehagen. Eller spør om du kan dø. Du var på vei ut for å rydde kjøkkenet, og plutselig står dere midt i livets store spørsmål. (De kommer jo sjelden på et praktisk tidspunkt.)
Når leken og aktivitetene tar mindre plass, kan barnet få mer oppmerksomhet på det som bekymrer. Noen er redde for mørket, noen gruer seg til å være alene, og andre tenker på noe som skjedde tidligere på dagen. Da kan det ta tid å finne roen, selv om barnet er trøtt.
Det kan være fristende å forklare fort og godt at det ikke finnes noe farlig på rommet, så dere kan bli ferdige. Jeg vil likevel gi plass til selve redselen også. Barnet kan trenge å få fortelle at skyggen er skummel, selv om du vet nøyaktig hvilket klesskap som lager den.
Selv om du vet at rommet er trygt, er redselen ekte for barnet. Gi plass til å fortelle hva som er skummelt, uten å skynde deg å forklare det bort. Når barnet får dele redselen med deg og kjenner seg forstått, kan den bli lettere å bære. Noen ganger er det nok til at den slipper taket
Tre steder å begynne
Når leggingen har blitt krevende, kan enda en omfattende kveldsplan kjennes som mer arbeid. Jeg ville startet med det dere allerede gjør, og sett etter hva som trenger litt oppmerksomhet.
Se på når barnet faktisk sover, og når leggingen blir vanskelig. Legg merke til når barnet sovner, når det våkner, og hvor mye det eventuelt sover på dagen. Se også på om barnet virker uthvilt gjennom dagen. Noen korte notater over flere dager kan gjøre mønsteret tydeligere. Når begynner protestene eller uroen: når leken skal avsluttes, under tannpussen eller når du skal gå ut av rommet? Det kan gi en pekepinn på om det er overgangen, selve rutinen eller adskillelsen barnet trenger hjelp med.
La barnet vite hva som skal skje ved leggetid. Gjør de samme tingene i omtrent samme rekkefølge hver kveld, for eksempel tannpuss, pysj, lesing og god natt. Si hvor mye dere skal lese før dere åpner boka, så avslutningen er kjent på forhånd. Hvis barnet blir redd eller urolig, stopper du opp og undersøker hva barnet trenger. Rutinen skal gi forutsigbarhet, og det er fortsatt plass til å lytte og trøste.
Gi plass til ro og kontakt gjennom dagen. Har barnet hatt tid til å leke i fred, ta pauser og være sammen med deg? Eller har dagen gått i ett med barnehage, skole og fritidsaktiviteter, med mange inntrykk og lite tid til å lade? Det barnet opplever gjennom dagen, kan prege søvnen. Se etter små muligheter for ro og kontakt tidligere på dagen, så leggingen ikke blir den første stunden dere har tid til å være ordentlig sammen.
Hva hvis barnet faktisk har et søvnproblem?
Jeg mener vi må være varsomme med å kalle barnets behov for nærhet et søvnproblem. Forventningen om at barnet skal sovne alene, raskt og på eget rom, er også noe vi må kunne stille spørsmål ved.
Du kan godt ligge sammen med barnet til det sovner, og flytte deg etterpå. Samsoving kan også være en løsning som fungerer for familien. Hvis dere trives med nærheten, trenger dere ikke skynde dere å avslutte den. Og hvis du trenger mer plass eller avlastning, får det behovet også telle.
Samtidig kan det være noe annet som gjør søvnen vanskelig. Ta kontakt med fastlegen hvis barnet gjentatte ganger virker plaget av smerter, snorker mye over tid eller er uvanlig trøtt og uopplagt gjennom dagen. Det samme gjelder hvis barnet over tid strever med å få nok søvn, og det går ut over hverdagen.
Det er helheten som er viktig. Folkehelseinstituttet trekker frem barnets alder og utvikling, hvor lenge det har vært vanskelig, og hvordan det påvirker barnet og familien.
Noter gjerne hva som bekymrer deg, når det skjer, og når barnet faktisk sover. Det kan gjøre det lettere å forklare situasjonen når dere ber om hjelp.
Konkrete råd til legging, med barnets behov i sentrum
I boka mi Bli klokere på barnet ditt får du konkrete råd til legging og søvn, uten å ty til søvntrening. Du får også hjelp til å forstå hva barnet trenger, så du kan finne løsninger som passer for dere.
Tema:
barn og søvn
leggerutiner
legging
foreldrerollen
Les mer
Kresne barn: Når middagen blir en kamp
Raseriutbrudd hos barn: Hvorfor blir barnet så sint?
«Barnet mitt vil ikke i barnehagen»
Få e-poster du virkelig VIL lese!
Trygge barn med en god selvfølelse starter med en varm og god relasjon til deg som forelder. Jeg viser deg hvordan med korte, praktiske og kjærlige e-poster hver uke.
Jeg behandler din data i tråd med Personvernerklæringen. Ved å melde deg på e-postlisten min samtykker du til denne. Du kan når som helst melde deg av e-postlisten min eller be om at din informasjon blir slettet.