«Barnet mitt vil ikke i barnehagen»

«Jeg vil ikke i barnehagen!»

Kanskje kommer det allerede ved frokostbordet. Eller akkurat idet dere skal ut døra, og du kjenner at du begynner å få dårlig tid.

Du vil jo så gjerne at barnet ditt skal ha det bra. Så når det protesterer, kanskje morgen etter morgen, er det lett å bli usikker: Er det bare vanskelig å si ha det til meg, eller er det noe i barnehagen som ikke er greit?

Det kan være vanskelig å vite. Noen ganger vil barnet aller helst være hjemme sammen med deg. Andre ganger strever det med noe i barnehagen. Og noen ganger er det begge deler.

Det som skjer etter at du har gått, kan si mer om hva barnet strever med: Finner barnet trøst hos en voksen og kommer i gang med lek, eller fortsetter det å ha det vanskelig utover dagen?

Hva prøver barnet å fortelle deg?

Barn sier sjelden: «Jeg strever sosialt og trenger en voksen som hjelper meg inn i lek.» De sier heller: «Jeg har vondt i magen» eller «jeg vil ikke i barnehagen». Foreldrene som spør meg, bruker de samme ordene: «vil ikke i barnehagen, det er så kjedelig», eller «sier hver dag at han er syk for å få bli hjemme».

Når barnet sier «jeg hater barnehagen», kan det være vanskelig å vite hva som ligger bak. Kanskje føler barnet seg utenfor i leken, kanskje blir det slitent av alt som skjer, eller kanskje vil det aller helst være hjemme sammen med deg. Barnet har ennå ikke ordene til å forklare presist hva som er vanskelig. 

Så «barnehagen er kjedelig» kan egentlig bety: «Jeg vil heller være med deg.» Eller: «Det er slitsomt å komme i gang.» Litt som oss voksne som kan tenke «jeg orker ikke jobb i dag», uten at det betyr at jobben er feil. Grunnen til at ordene blir så store, er at barnet ennå ikke har ferdighetene til å uttrykke følelsene sine i passe store doser. Selv om barnet tidligere har gått fornøyd inn i barnehagen, kan det komme perioder der det blir vanskeligere å si ha det til deg. 

Og noen ganger ligger årsaken i barnehagen selv: at barnet mangler én voksen det er skikkelig trygt på, eller at barnet strever i leken med de andre barna. Blusser motstanden opp etter ferie eller bytte av avdeling, kan barnet trenge tid til å bli trygt igjen, og da trenger barnet det samme som ved oppstart: tid, og en voksen som er tett på.

Hvorfor kan det plutselig bli vanskelig igjen?

Barnets behov for nærhet og trygghet kan variere, også etter en lang periode med gode barnehagedager. Etter sykdom eller netter med lite søvn kan barnet ha mindre overskudd, og da kan det bli vanskeligere å si ha det til deg.

Endringer hjemme kan også spille inn. Hvis barnet har fått et søsken, kan det reagere på å skulle dra i barnehagen mens babyen får være hjemme med mamma eller pappa.

Andre ganger har noe endret seg i barnehagen. Kanskje er en voksen barnet er særlig trygt på, sluttet, eller det har vært mange nye vikarer. For barnet betyr det mye hvem som er der, og hvem det kan gå til for trøst og støtte.

Vanskelig avskjed eller vedvarende mistrivsel?

Erfaringen min er at de aller fleste barn protesterer mot barnehagen i perioder. Det er normalt, og det betyr ikke nødvendigvis at noe er galt. Men det finnes en viktig forskjell mellom daglig motstand og vedvarende mistrivsel.

Daglig motstand er knyttet til selve overgangen:

• Barnet protesterer hjemme og i garderoben, men roer seg relativt raskt når en trygg voksen tar imot.
• Det kommer i gang med lek i løpet av formiddagen.
• Det spiser som det pleier, og sover som det pleier.
• Etter henting virker barnet som seg selv, sliten kanskje, men seg selv.

Vedvarende mistrivsel ser annerledes ut. Her er det viktig å se nærmere etter hvordan barnet har det gjennom dagen og over tid:

• Barnet strever store deler av dagen, ikke bare i avskjeden.
• Det blir ikke ordentlig trygt, og lar seg vanskelig trøste av de voksne der.
• Hjemme kommer det mer uro, sinne, søvnproblemer, mareritt, magevondt eller sterkere separasjonsangst.
• Det varer over tid, og du ser vedvarende slitenhet som barnet ikke ser ut til å hente seg inn fra.

Det kan være vondt å gå fra et barn som gråter og klamrer seg fast. At barnet relativt raskt tar imot trøst fra en voksen og kommer i gang med lek, er gode tegn på at det finner trygghet igjen.

Det stille barnet

Fravær av gråt betyr ikke nødvendigvis trygghet. Noen barn protesterer tydelig. Andre blir stille, passive, tilpasser seg raskt utad, og reagerer hjemme i stedet. Det stille barnet som «ikke lager bråk» kan like gjerne ha det vanskelig som ungen som gråter høylytt ved levering.

Dette er noe av det vanskeligste å oppdage, for alt ser jo bra ut. Og at du og de ansatte ikke alltid ser det samme, er dokumentert. I en norsk studie som fulgte 113 småbarn gjennom tilvenningen til barnehagen, med en gjennomsnittsalder på 14,6 måneder, opplevde de ansatte at barna tilpasset seg godt gjennom de første månedene i barnehagen, mens foreldrene beskrev barn som var slitne, “klengete” og sutrete hjemme. 

Det er viktig å huske på at de ansatte ser barnet blant andre barn, gjennom lek, måltider og overganger. Du som forelder ser hvordan det er å komme hjem, hvordan kvelden blir, og om barnet har overskudd til det det vanligvis liker.

Dette er ulike deler av dagen, med ulike krav. I barnehagen kan barnet ha brukt mye krefter på lyder, aktivitet og samspill, selv om det også har hatt gode stunder.

Da kan både beskrivelsen av et barn som deltok i leken, og beskrivelsen av et barn som var helt utslitt hjemme, være riktig. Hentingen er dessuten en ny overgang, og sult, slitenhet og en lek barnet helst ville fortsatt med, kan prege gjensynet.

Hvordan barnet reagerer hjemme, må ses i sammenheng med hvordan det har det i barnehagen. De ansattes observasjoner og det du ser hjemme, gir til sammen et bedre bilde av barnets trivsel over tid.

Noen barn er naturlig stille og forsiktige, og stillhet i seg selv er ingen grunn til bekymring. For å forstå hvordan barnet har det, er det også viktig å se om det søker kontakt, tar imot trøst og deltar i lek.

Når bør du ta bekymringen videre?

Hvis du er bekymret for at barnet mistrives over tid, er neste steg en samtale med pedagogisk leder og barnets kontaktperson i barnehagen.

Hvis barnet over tid viser tegn på mistrivsel, eller har vedvarende plager som vondt i magen eller vansker med å sove, kan du også ta kontakt med helsestasjonen eller fastlegen. Der kan dere få hjelp til å vurdere plagene og behovet for videre oppfølging. 

Hvis barnehagen ikke følger opp

Barnehagen har en lovfestet plikt til å følge med, undersøke snarest, sette inn tiltak og lage en skriftlig plan når et barn ikke har det trygt og godt. Den plikten heter aktivitetsplikten, og den står i barnehageloven. Utdanningsdirektoratet beskriver framgangsmåten. 

Hvis bekymringen ikke blir fulgt opp, kan du kontakte styrer eller barnehagemyndigheten i kommunen.

Foreldreutvalget for barnehager har en oversikt over hva du ka n gjøre videre.

Det viktigste du må vite:

• Motstanden kan handle om at det er vanskelig å si ha det, om noe barnet strever med i barnehagen, eller begge deler. Hvordan barnet har det etter levering og gjennom dagen, gir viktig informasjon.
• Tre gode tegn: barnet lar seg trøste, kobler seg på lek, og spiser og sover som vanlig.
• Fravær av gråt er ikke det samme som trygghet. Se etter det stille barnet også.

Når følelsene blir store

Kanskje kjenner du igjen de sterke protestene fra flere situasjoner i hverdagen. Jeg har laget en egen raseriguide for deg som vil lære mer om å møte barnets sinne.

❤️Få raseriguiden og meld deg på e-postlisten min.